Norske fotgjengere overkjøres

Elisabeth Tollisen og Stein Leikanger lanserte facebook-gruppen La oss ta fortauene tilbake 20. juli. Norske fotgjengere overkjøres av «små elektriske kjøretøy» på fortau og gangveier. På kort tid fikk saken stor oppmerksomhet i media og gruppen fikk mange medlemmer. Oppmerksomheten skyldes vår aksjonsmetode: vi flytter ståmopedene vekk fra fortau og ut i vei, inntil fortauskanten.

NRK Ytring tok inn en kronikk, men først etter at alle henvisninger til å flytte ståmopeder ut på vei var tatt bort. Redaktøren mente vi oppfordret til sivil ulydighet og det kunne ikke NRK stå bak. Kronikken gikk gjennom da vi skrev at «Vi flytter ståmopedene bort fra fortauet,» det ble opp til leserne å forestille seg hvor.
Det er ikke ulovlig å åpne opp fortau for gående og det er ikke ulovlig å sette ståmopedene ut i vei, slik vi gjør. Helt sant – det er ikke ulovlig.

Sivil ulydighet er det utleieselskapene som står for. De har okkupert byers og tettsteders fellesrom på hensynsløst vis, til plage for andre og uten å respektere lokale styresmakter. Resultatet er ståmopedskrot overalt, til hinder for gående. I Oslo er det 14.000 utleie-ståmopeder, nesten like mange som i Paris, der det er en selvfølge at de ikke får kjøre på fortauene.

Vårt Oslo (bak betalingsmur) og Nordre Aker Budstikke var også tidlig ute med gode artikler om aksjonene våre og riksmediene begynte å røre på seg.

Til Nordre Aker Budstikke sa Ingelin Noresjø, statssekretær i Samferdselsdepartementet, at «en konsekvent flytting» av ståmopeder kunne føre til en sanksjon fra politiet. En forutsetning er at ståmopedene må «være til hinder eller ulempe for andre trafikanter». Derfor tar vi før/etter bilder av ståmopedene. På fortauene er de definitivt til hinder og ulempe for de mykeste og mest miljøvennlige av alle trafikanter: fotgjengerne.
Og når de står inntil fortauskanten, slik vi setter dem, er de et signal til syklister og bilister om at det er uholdbare tilstander på fortau og gangveier, for gående.

En bevisst provokasjon

Å flytte ståmopedene fra fortau og ut i vei er en bevisst provokasjon. Vi rydder ikke, vi aksjonerer. Vi provoserer for at Samferdselsdepartementet skal bestemme seg om de er sykler eller motorvogner og hvor de hører hjemme. I andre land er de ikke i tvil om at dette er motorvogner som hører til på vei – i Norge er de gjort til «sykler» med fortausrett i by, mens de er motorvogner i skog og utmark.

Aftenposten var blant avisene som kom med oppslag om regler for elsparkesykler i andre land. I iveren etter å gjøre små elektriske kjøretøy lovlige innførte Norge det en dansk journalist kalte «rabiatregler». Stein Leikanger, foreningens grunnlegger, snakket med ham på telefonen etter at journalisten hadde mottatt en link til vår regjerings gladmelding om at «små elektriske kjøretøy» nå var lovlige. Journalisten trodde ikke det han leste.
«Det kan da ikke være tilfælde, det her?»
Joda, dessverre er det sant. I Norge er det ikke godkjenningsplikt, ikke registreringsplikt, ikke forsikringsplikt, ingen aldersgrense, ingen promillegrense – og ståmopedene kan suse avsted på fortau og gangveier. Den danske journalisten sendte oss reglene som gjelder i Danmark. Disse kan Samferdselsdepartementet bare se å innføre.

Ketil Solvik Olsen, som var Samferdselsminister i 2018, meldte at det nå skulle bli «mer moro i hverdagen», ved at man unngikk unødvendige lover og regler. Men hva er en «unødvendig regel» når det gjelder et kraftig motorkjøretøy som kjører i seks meter i sekundet langs fortauene våre?
Det er forsikringsplikt i Danmark og ståmopedene må være CE-godkjente. Promillegrensen er på 0,5 og det er strenge bøter, med fengselsstraff ved gjentatt brudd på promillegrensen. I Oslo er ståmopeder blitt foretrukket transportmiddel hjem etter en fuktig fest på byen. Oslo legevakt trygler utleierne om nattstenging, men det vil de ikke.

Danskene har skjønt at dette er motorvogner

Det blir fort dyrt for en nordmann på tur i København om du kjører på Oslovis der.
Her er hva du får bot for og beløpene legges sammen ved brudd på flere regler. En typisk norsk «sykkeltur» på ståmoped kan kjapt komme opp i mange tusen kroner. Merk at man ønsker totalforbud mot utleie-ståmopeder i Københavns Indre by, til tross for disse strenge reglene. I København er det bare 3.000 utleie-ståmopeder, men utleierne har klart å irritere folk såpass at flertallet i bystyret vil ha dem vekk.

Statens Vegvesen har overkjørt norske fotgjengere

Danmark har meget strenge regler, mens vi i Norge har «en rabiatforskrift». Det er uforståelig at Samferdselsdepartementet slapp løs elsparkesyklene uten å prioritere vern av myke trafikanter. Dette er kjøretøy med kraftig motor og ekstrem batterikapasitet. De er tunge og de akselererer kjapt. Etter en liten dytt med tommelen på fartskontrollen kan de suse avsted i tyve meter i sekundet, i slalåm blant gående.

Fra før har vi mengder av sykler på fortau og gangveier. Det er ikke mange syklister som kjenner til at de skal passere gående i gangfart – og helst unngå å bruke fortau om det er fotgjengere på dem. Her er hvordan Trygg Trafikk tolker Forskrift for kjørende og gående trafikk.

Gågater og fortau er i utgangspunktet beregnet for gående. Det er kun tillatt å sykle her når gang-trafikken er liten, og du ikke utgjør noen fare eller hindrer de gående. Det er ikke tillatt å sykle forbi gående raskere enn gangfart, og dette gjør det både upraktisk og unødvendig å sykle i gågater og på gangvei hvor det er en del gangtrafikk. Er det mange gående på fortau, gågate, eller gangvei, anbefales det derfor å velge andre sykkelruter eller gå av sykkelen og trille. 

Da Statens Vegvesen fikk i oppgave å gjøre «små elektriske kjøretøy» lovlige, brukte de mange merkelige tankesprang for å forsvare at disse skulle kunne regnes som sykler i by. Resultatet er blitt et farlig «elsparkesykkelkaos».

La oss ta fortauene tilbake skal kjempe for at gående skal få åpne og trygge fortau og gangveier, der vi kan rusle uten å være redde for å bli kjørt ned.