Foreningens kamp for større respekt for gående har gitt resultater. Vi er ikke i mål, men vi er på vei mot målet, at det skal bli opplagt at «fortau er for gående». I tiår er gående blitt behandlet som «de usynlige i trafikken». Vi har vært salderingsposten som alltid blir ofret til fordel for noe som anses viktigere. I Norge er fortauene gjort til kjørebaner for et stadig økende antall rullende kjøretøy. Og den holdningen fører til merkelige utsagn fra politikere med ministeransvar.
Det ville være rart å ta elsparkesyklene bort fra fortauene, men fortsatt tillatt elsykler, som har langt høyere hastighet.
Knut Arild Hareide, Samferdselsminister, til media da nye regler ble lansert
Fortausblinde politikere
Denne uttalelsen fra Hareide er et godt eksempel på politikernes fortausblindhet. Ordet har foreningen laget og det beskriver evnen til å se på norske fortau og gangveier uten å innse galskapen i hva som foregår. Hva sier egentlig Hareide?
I alle land vi bør sammenligne oss med er elsparkesykler – det foreningen kaller ståmopeder – forbudt å kjøre på fortau og gangveier, blant gående. I Norge er det tillatt. Hareide forsvarer at de fortsatt skal kjøre i gåendes frisone med at det ville være rart å fjerne dem, uten å samtidig å forby elsykler, som kjører enda fortere!
Vår samferdselsminister forsvarer altså dagens ståmopedhelvete med at det finnes enda hurtigere kjøretøy på fortauene. Hareide er fortausblind og stiller ikke spørsmål ved kjernen i problemet: norsk villsykling på fortau og gangveier, med stadig flere kjøretøy.
På noen få tiår har politikerne stjålet gåendes frisone i trafikken og gjort den om til kjørebaner. Og de forsvarer ranet.
Hvorfor er fortau kjørebaner i Norge?
Politikerne slapp syklene opp på norske fortau og gangveier i 1978. Tanken var at barn og «svake» syklister skulle bruke muligheten, mens voksne skulle anvende veibanen når de syklet. Loven ble videreført i 1986, forrige gang forskriften var oppe til revisjon. I løpet av årene har vi opplevd en «eksplosjon i sykkelsalget», som det gjerne står i avisene når et salgsår skal oppsummeres. Vi har, dessverre, ikke hatt en tilsvarende eksplosjon i areal satt av for gående, i byer og tettsteder. Disse fylles opp med kjøretøy.
La oss ta en kikk på forskriftsteksten:
Sykling på gangveg, fortau eller i gangfelt er tillatt når gangtrafikken er liten og syklingen ikke medfører fare eller er til hinder for gående. Slik sykling må ved passering av gående skje i god avstand, i tilnærmet gangfart og uansett med en fart ikke over 6 km i timen.
§18. nr 3 i Forskrift om kjørende og gående trafikk, det uthevde er det nye i forskriften
«Det må være en trykkfeil!»
Det har vakt oppsikt i sykkelmiljøer at det nå er satt en fartsgrense på 6 kilometer i timen for sykling når gående skal passeres. Grensen har egentlig vært lavere og veldig få går i 6 km/t – da er du sent ute til et møte. Ulike anslag, også ved rettsbehandling, har satt gangfart til 3-5 kilometer i timen.
Det som er langt viktigere i forskriften, og som få syklende respekterer, er at sykling skal skje «når gangtrafikken er liten«. Du går ikke lenge på et fortau i en norsk by før du er blitt sneiet av syklister, med eller uten elektrisk motor. De kommer i begge retninger og plinger unna gående som om fortauet er deres og ikke fotgjengerens. Glem bestemmelsene om «god avstand» ved passering, eller om at syklingen ikke skal medføre fare eller være til hinder for gående. Det er bare å skvette unna når syklene kommer. Foreningen har målt elsparkesykler i godt over 20km/t timen, på gangvei, i slalåm blant mange gående.
Fotgjengerne er blitt en salderingspost som kan ofres i Norge. Mens fortau er for gående i andre land, er de kjørebaner her. Derfor aksjonerer vi.
Slik skal forskriften tolkes
Her er hva Statens Vegvesen mener at syklende skal gjøre. Hvor ofte opplever vi det? (Klikk på ruten for å sette i gang filmen)
Foreningen er tatt opp i Det internasjonale fotgjengerforbundet. Da presidenten i forbundet, Geert van Waeg, fikk se denne filmen ble han opprørt. Han mente det er en skandale at norsk trafikkmyndighet viser en sykkel som beveger seg tydelig hurtigere enn de gående. van Waeg er belgier og der har de skilt i gågater med «Du sykler for fort om du sykler forbi fotgjengerne».
Kampen vår er ikke over, men vi skal kjempe for at det blir opplagt at fortau er for gående. Det vil gavne alle, også syklister og bilister. Straks de setter fra seg kjøretøyet blir de også fotgjengere.
Syklende må respektere loven
Foreningen blir møtt med rare anklager fra ståmopedister og syklister. «Dere vil kaste alle syklister ut i farlig trafikk!» Slett ikke. Nettadressen vår er gangfart.no. Når det sykles på fortau og gangveier, blant gående, ønsker vi at regelen om gangfart blir respektert. Det har fotgjengerne krav på.
At det har sklidd ut i Norge er en uting. Norske syklister i utlandet får klar beskjed om de prøver å eksportere vår villsykling. «Förbjudet att cykla på trottoaren!» kommer det fra høyttaleren på svenske politibiler, som gjerne slår på blålyset for å understreke alvoret. Godt voksne nordmenn skjønner ingen ting. Og skal du på sykkelferie i Danmark bør du lese deg opp på reglene som gjelder der. Det kan fort bli lite «dejlig» og veldig dyrt i Danmark, om du sykler norsk der.
Ståmopedene ble dråpen som fikk det til å flyte over
Det toppet seg da elsparkesyklene ble sluppet fri, helt uten styring eller regler. Det er blitt veldig farlig og veldig utrivelig å være fotgjenger i Norge. Det må bli forbudt å kjøre med elsparkesykler på fortau og gangveier. I andre land har de skjønt at dette er et motorisert kjøretøy som hører til på vei eller sykkelfelt. Vi kjemper for at de skal bli omklassifisert til motorvogner, med regelverk som for slike. Bli gjerne med på den kampen ved å melde deg inn i foreningen.