Kommunene er i ferd med å utarbeide forskrifter, noe de endelig har fått hjemmel til. Det tok tid å komme dit, men regjeringen ga seg til slutt og gikk med på at det var nødvendig med ny lovgivning. Lovtittelen er en munnfull: Lov om utleie av små elektriske kjøretøy på offentlig grunn. Den gir kommunene rett til å bestemme antallet utleie-enheter og -aktører. Dessverre åpner den ikke for anbudskonkurranse, men vi kan håpe at det vil komme på plass når loven skal gjennomgås påny. Kampen for gåendes rettigheter er ikke over, men vi er kommet et godt stykke avsted.
Hva har vi fått, etter dette første året med kamp om fortauene?
Forskriftsendringene Knut Arild Hareide kom med i vår var tannløst oppkok som skapte større problemer enn de løste. Han har endelig meldt at det skal komme ytterligere innstramminger, men disse skulle han tatt mot til seg for å gjennomføre alt i vår. Utspillet nylig om «forbud mot fortauskjøring» er valgflesk, og kom fordi de borgerlige partiene har skjønt at elsparkpolitikken er blitt et problem for dem.
Dette fikk vi bekreftet under et besøk i Venstres valgbod, på Karl Johan.
«Hva syns du om de nye reglene?» ble jeg spurt av en valgarbeider som mente problemene nå var løst.
«De er valgflesk. Det er helt unødvendig med en ny høring, de aktuelle spørsmålene luftet han i forrige høring. Hareide har myndighet til å innføre endringene i dag, om han vil.»
Partioversikten ble klargjørende og har skapt endringer
Oversikten foreningen har laget er blitt lagt merke til av de politiske partiene. Under arbeidet med den var det flere som tydeliggjorde eller endret sine posisjoner. Og etter at oversikten ble offentliggjort tok det ikke mange dagene før samferdselsminister Hareide var på banen med «nye innstramminger». Disse kom i et forsøk på å berolige velgere som spør hvorfor de borgerlige partiene er så langt unna gåendes behov for åpne og trygge fortau.
Vi har fått til følgende:
- Vi vet hvilke partier som har fått øynene opp for gåendes behov og krav.
- Vi har fått belyst behovet for innstramminger i forskriften.
- Det er opplagt for de fleste partiene at en omklassifisering fra sykkel til kjøretøy for motorisert ferdsel er nødvendig.
- Det er gode utsikter til at det blir forbudt å bruke elsparkesykler på fortau og gangveier.
- Kommunene har fått hjemmel til å regulere utleievirksomheten.
Det siste punktet er viktig, for nå kan vi begynne å stille krav til kommunene, slik at gående får det bedre. Dessverre er det altfor mange av partiene som innbiller seg at ståmopeder er «bærekraftig og grønn mikromobilitet» som representerer et fremskritt. Det kunne vært mulig, men ikke med dagens rabiatforskrift.
Vi strammer inn våre krav
Fotgjengerforeningen har tidligere vært innstilt på at det skulle tilrettelegges for utleievirksomhet, om enn sterkt begrenset i forhold til dagens. Utleieselskapenes brutale og hensynsløse oppførsel, samt forsøk på å saksøke Oslo kommune på grunn av innstrammingen som gjennomføres, gjør at vi skjerper kravene våre. Vi kommer til å be kommunene om å lage forskrifter som tydeligere prioriterer gåendes behov over utleiernes.
Det betyr følgende:
- Antallet utleie-enheter må stå i forhold til innbyggertallet, så det ligger nær snittet for europeiske storbyer. Trondheim, Bergen og Oslo har åpnet for altfor mange. Selv med 8.000 enheter vil Oslo ha 121 pr. 10.000 innbyggere. Det er 3,5 ganger så mange som snittet.
- Det må bli forbudt og bøtelagt å kjøre med elsparkesykler på fortau og gangveier. I Singapore koster det deg 12.000 kroner, i Spania må du ut med 2.000. Vi krever at boten blir satt så høyt at den avskrekker og bidrar til å sikre trygge og åpne fortau.
- Vi krever at dagens dør-til-dør parkering forbys. Den er til stor plage og fare for gående i alle kategorier, og den har gjort byer og tettsteders fortau til hinderløyper. Turer må begynne og slutte i definerte parkeringssoner, og taksameteret må løpe til en tur er korrekt avsluttet.
- Det må innføres soner der det ikke er lov å bruke elsparkesykler. Slike soner er naturlige der det er mange gående, på gravplasser, minnesmerker eller signalbygg (som Operataket), og i parker og grøntanlegg. Her bør våre kommunepolitikere se til byer som London og Paris, der det er en selvfølge at det er forbudt å kjøre i parker. Vi må få våre politikere til å forstå det kloke i hva styret for Londons parker skriver når de forklarer hvorfor det er forbudt å kjøre ståmopeder i deres områder: «Parker og andre åpne områder under vårt ansvar er ment for en stille pust i bakken og forbeholdt gående.»
- Utleieselskap må pålegges å bruke digitale styringsverktøy de anvender i andre land, for å sikre trygge og åpne fortau, gangveier, gågater og oppholdsrom for gående. De tjener gode penger i land der de bruker slike verktøy og kommer til å tjene like gode penger her.
- Vi kommer til å kjempe for kommunenes rett til å helt forby utleie fra kommunal/offentlig grunn, slik man har gjort i mange byer i utlandet, blant annet i København. Om de folkevalgte i en kommune beslutter at de ikke vil ha utleievirksomhet, må det være anledning til det.
Vi trapper opp kampen vidre for gåendes rettigheter
Foreningen vil trappe opp sin kamp mot utleiere som innbiller seg de kan okkupere byers og tettsteders fellesrom, hensynsløst og uten respekt for andre byboeres behov. Vårt grunnkrav er at fortau er for gående. Syklister av alle slag må oppfordres til å respektere gjeldende lovverk, om de ønsker å anvende kjøretøyet blant gående.
Fotgjengerforeningen bruker www.gangfart.no som sin nettadresse. I gammel forskrift het det at syklende, ved passering av gående, skal holde «tilnærmet gangfart». Samferdselsministeren økte denne i vår fra 3-5km/t til 6km/t, fordi norske politikere har misforstått og innbiller seg at fortau og gangveier skal være kjørebaner.
Fortau og gangveier er forbeholdt gående og syklister er på besøk når de anvender disse. Det får man ikke inntrykk av i dag, det råsykles blant gående på hensynsløst og uforståelig vis.
Heldigvis er det mange syklister som bruker veibanen og som har forstått at det er en bedre måte å komme frem på.
Gradvis skal vi nå det som er foreningens mål: Å ta fortauene tilbake slik at gående kan nyte det som er en selvfølge i andre land – åpne og trygge områder å gå i.